I 2026 snur klokka til sommertid natt til søndag 29. mars klokka 02.00, da stiller du den én time fram til 03.00. Vintertid (normaltid) kommer tilbake natt til søndag 25. oktober klokka 03.00, da går klokka én time tilbake til 02.00. Denne guiden gir deg alle datoene, forklarer hvorfor vi stiller klokka, og rydder opp i vanlige misforståelser – med opplysninger hentet fra offisielle kilder som timeanddate.no og Regjeringen.
Sist kontrollert: 2026-07-26
Sommertid 2026: Natt til søndag 29. mars kl. 02.00 stilles klokka 1 time frem til 03.00 · Vintertid 2026: Natt til søndag 25. oktober kl. 03.00 stilles klokka 1 time tilbake til 02.00 · Regel: Klokka stilles siste søndag i mars og siste søndag i oktober · Historikk: Sommertid har vært i bruk i Norge i over 100 år
Slik har vi samlet inn opplysningene
Sist sjekket: 2025.
Kilder som er gjennomgått: offentlige myndigheter (Regjeringen.no), nøytrale tidssider (timeanddate.no), leksikon (Wikipedia), livsstilsnettsteder (viivilla.no), spesialiserte kalendernettsteder (tidia.no, kalenderguiden, soltider.no) og nyhetsmedier.
Vi har ikke utført fysisk befaring, intervjuet eksperter eller samlet inn egne data utover offentlig tilgjengelige kilder.
Sommertid og vintertid 2026 – kjapt overblikk
- Natt til søndag 29. mars kl. 02.00 – klokka stilles 1 time fram til 03.00 (timeanddate.no)
- Natt til søndag 25. oktober kl. 03.00 – klokka stilles 1 time tilbake til 02.00 (Kalenderguiden)
- Klokka stilles siste søndag i mars (fram) og siste søndag i oktober (tilbake) – harmonisert med EU (Tidia)
- Sommertid har vært i bruk i Norge i over 100 år – første gang i 1916 (Wikipedia (no))
| Hendelse | Detaljer |
|---|---|
| Sommertid 2026 | Natt til søndag 29. mars kl. 02.00 stilles klokka 1 time fram til 03.00 |
| Vintertid 2026 | Natt til søndag 25. oktober kl. 03.00 stilles klokka 1 time tilbake til 02.00 |
| Regel | Klokka stilles siste søndag i mars og siste søndag i oktober |
| Historikk | Sommertid har vært i bruk i Norge i over 100 år |
Når stilles klokka 1 time fram?
Dette spørsmålet er det aller vanligste når våren nærmer seg. I 2026 skjer framstillingen natt til søndag 29. mars. Klokka 02.00 sentraleuropeisk normaltid (CET) hopper du rett til 03.00 sommertid (CEST). Det praktiske resultatet er at du «mister» én time søvn den natten, men får lengre lyse kvelder utover våren og sommeren.
Dato for sommertid 2026
Ifølge timeanddate.no er den nøyaktige datoen søndag 29. mars 2026. Selve overgangen skjer i løpet av natt til søndag – altså mellom lørdag 28. og søndag 29. mars.
Tidspunkt for omstilling
Presis klokkeslett: klokka 02.00 stilles til 03.00. Det er verdt å merke seg at dette gjelder i hele Norge, som følger sentraleuropeisk tidssone (CET/CEST).
«Sommertid starter siste søndag i mars og vintertid siste søndag i oktober.»
– timeanddate.no redaksjon
Hvordan huske datoen
En enkel huskeregel: «Fram om våren, tilbake om høsten». Du kan også merke deg at det alltid er siste søndag i mars. I 2026 faller siste søndag på den 29. Tidia påpeker at denne regelen gjelder i alle land som følger EUs sommertidsdirektiv.
Hva dette betyr: Overgangen til sommertid gir oss én ekstra times dagslys om kvelden, men koster én times søvn den natten. For de fleste merkes forskjellen i løpet av noen dager.
Når stiller vi klokka 1 time tilbake?
Høstens omstilling er den som «gir» tilbake timen du tapte i mars. I 2026 skjer det natt til søndag 25. oktober. Klokka 03.00 sommertid (CEST) stilles tilbake til 02.00 normaltid (CET). Da får du én time ekstra søvn, og morgenene blir lysere utover høsten.
Dato for vintertid 2026
Ifølge Kalenderguiden er datoen søndag 25. oktober 2026. Som alltid er det siste søndag i måneden.
Tidspunkt for omstilling
Klokka stilles fra 03.00 til 02.00. Det betyr at timen mellom 02.00 og 03.00 opptrer to ganger den natten – du «får» den timen, som Regjeringen.no uttrykker det.
«Når vi stiller klokken én time tilbake får vi timen mellom klokken 2:00 og 3:00. Denne timen mister vi til våren når klokken igjen skal stilles frem til sommertid.»
– Regjeringen i Norge
Hvorfor kalles det normaltid
Vintertid er egentlig normaltid – den tiden som gjelder mesteparten av året (ca. 5 måneder sommertid vs. 7 måneder normaltid). Wikipedia forklarer at sommertid er et avvik der klokka stilles 60 minutter fram i forhold til normaltiden.
Bunnlinjen: Den 25. oktober 2026 får du én time ekstra. Bruk den til en ekstra lang søndagsmorgen – eller bare nyt at du kan stå opp en time senere uten å forsovne deg.
Blir det lysere når vi stiller klokka?
Dette er kanskje den mest misforståtte effekten av sommertid. Sannheten er at den totale mengden dagslys ikke endres – det er solens bane som avgjør hvor lyst det er. Det som endrer seg, er når på døgnet lyset kommer.
Effekt på morgenlys
Når vi stiller klokka fram om våren, blir det mørkere om morgenen – i noen uker kan det være mørkt lenger utover formiddagen. Dette er den største ulempen, spesielt for dem som må stå opp tidlig.
Effekt på kveldslys
På den andre siden får vi en ekstra times dagslys om kvelden. Det betyr at solnedgangen inntreffer én time senere på klokka, slik at det er lyst lenger utover ettermiddagen og kvelden. Tidia påpeker at dette er hovedgrunnen til at sommertid ble innført – for å utnytte dagslyset bedre i sommermånedene.
Hvorfor det oppleves forskjellig
I Norge varierer dagslengden dramatisk gjennom året. I nordområdene kan man ha midnattssol om sommeren og mørketid om vinteren. Effekten av sommertid er derfor mest merkbar i sørlige deler av landet, der dagslyset endrer seg mindre brått.
Implikasjonen: Sommertid endrer ikke hvor mye sol vi får, bare hvordan vi opplever fordelingen av lys og mørke i løpet av døgnet. For mange er fordelene med lyse kvelder større enn ulempene med mørkere morgener.
Hvilke land snur klokka?
Over 70 land verden over stiller klokka til sommertid og tilbake igjen. I Europa er ordningen harmonisert gjennom EU-direktiv, og Norge følger samme kalender som EU. Men det er store forskjeller mellom kontinentene.
Europa
De fleste europeiske land, inkludert de nordiske nabolandene Sverige, Danmark og Finland, stiller klokka samtidig som Norge. Unntaket er Island, som har holdt seg til normaltid (UTC+0) året rundt siden 1968. Gamereactor bekrefter at alle EU/EØS-land benytter siste søndag i mars og oktober.
Nord-Amerika
USA og Canada stiller klokka, men med unntak: Hawaii og store deler av Arizona i USA, samt Saskatchewan og Yukon i Canada, har ikke sommertid. Amerikansk sommertid starter andre søndag i mars og slutter første søndag i november – en annen rytme enn Europa.
Land som ikke stiller klokka
Mange store land har valgt bort ordningen helt. Kina, Japan, Sør-Korea, India og Russland stiller ikke klokka. Russland hadde en periode med permanent sommertid, men gikk tilbake til permanent vintertid i 2014. Island er det eneste nordiske landet som ikke deltar.
Diskusjon om avskaffelse
EU har flere ganger diskutert å avskaffe den årlige omstillingen. I 2018 ble det foreslått å la hvert land velge fast tid – men forhandlingene har stoppet opp. Per 2025 er ingen endring vedtatt. Tidia kommenterer at Norge, som EØS-land, vil følge EUs regulering dersom en endring kommer.
| Land/region | Stiller klokka (DST) | Antall innbyggere (omtrentlig) | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Norge | Ja | 5,5 mill. | Følger EU-reglene, CET/CEST |
| Sverige | Ja | 10,5 mill. | Samme tidssone som Norge |
| Danmark | Ja | 6 mill. | Samme tidssone |
| Finland | Ja | 5,5 mill. | EET/EEST (UTC+2/+3) |
| Island | Nei | 400 000 | Permanent UTC+0 |
| USA | Ja (unntatt Hawaii og Arizona) | 340 mill. | Annen kalender (mars–november) |
| Canada | Ja (unntatt Saskatchewan og Yukon) | 40 mill. | Varierende tidssoner |
| Japan | Nei | 125 mill. | Permanent UTC+9 |
| Kina | Nei | 1,4 mrd. | Permanent UTC+8 |
| Russland | Nei | 144 mill. | Permanent vintertid siden 2014 |
Kilde for landliste og DST-status: timeanddate.no og Tidia.
Hva du bør legge merke til: Norden er delt – Island holder seg til normaltid, mens Norge, Sverige, Danmark og Finland stiller. Reisende mellom disse landene trenger derfor ikke tenke på tidsskifter utenom de felles datoene.
Fordeler og ulemper med sommertid
Debatten om sommertid har pågått i over hundre år. Her er de mest dokumenterte fordelene og ulempene, basert på offentlige kilder og forskning.
Fordeler
- Mer dagslys om kvelden: En ekstra time med lys etter arbeidstid gir flere muligheter for utendørsaktiviteter og kan redusere strømforbruket til belysning. (Tidia)
- Harmonisering med EU: Samme datoer som nabolandene forenkler handel, transport og kommunikasjon på tvers av grensene. (Regjeringen)
Ulemper
- Helsemessige effekter: Overgangen kan forstyrre døgnrytmen og øke risikoen for hjerteinfarkt i dagene etter omstillingen. Flere studier har vist en målbar økning. (Wikipedia)
- Forvirring og praktiske problemer: Mange glemmer å stille klokka og kommer for sent eller for tidlig til avtaler. Også tekniske systemer kan feile. (Kalenderguiden)
Avveiningen: Sommertid gir reelle fordeler innen energispørsmål og fritidsbruk av lyset, men helsekostnaden og den årlige forvirringen er betydelige. EU-kommisjonens forslag om å avskaffe ordningen viser at ulempene veier tungt i den politiske debatten.
almanakken.no, illvit.no, abcnyheter.no, financ.no, hvilkenuke.com, tidia.no, time.is, timeanddate.no, hvaer-klokka.com
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Her finner du svar på de vanligste spørsmålene om når klokka snur og hvorfor.
Når avskaffes sommertid?
Det er ikke fastsatt noen dato. EU har diskutert avskaffelse siden 2018, men ingen enighet er oppnådd. Per 2025 er ordningen videreført, og 2026 følger samme mønster som tidligere år. (Tidia)
Hvorfor har vi sommertid?
Sommertid ble først innført under første verdenskrig for å spare energi. Ideen var at folk skulle utnytte dagslyset bedre og dermed bruke mindre elektrisk lys. I Norge ble ordningen innført i 1916, senere avskaffet og gjeninnført i 1980. (Wikipedia (no))
Hvem bestemmer når klokka stilles i Norge?
Regjeringen vedtar forskrift om sommertid. Siden 1996 har Norge fulgt EUs sommertidsdirektiv, som fastsetter at klokka stilles siste søndag i mars og siste søndag i oktober. (Regjeringen.no)
Stilles klokka samtidig i hele Norge?
Ja. Hele Norge følger sentraleuropeisk tid (CET om vinteren, CEST om sommeren). Omstillingen skjer over hele landet samtidig, uansett om du bor i Oslo eller Kirkenes. (Tidia)
Hva er normaltid (vintertid)?
Normaltid er den faste tiden Norge har mesteparten av året, definert som UTC+1. Vintertid er altså ikke et avvik – det er standarden. Sommertid (UTC+2) er avviket som varer i omtrent fem måneder. (Wikipedia)
Er det planer om å slutte å stille klokka i Norge?
Norge følger EUs regelverk på dette området. Hvis EU vedtar avskaffelse, vil Norge sannsynligvis følge etter. Per 2025 er det ingen konkrete planer om nasjonal avskaffelse utenom en EU-beslutning. (Tidia)
Hvordan påvirker omstillingen helsen?
Flere studier viser en midlertidig økning i hjerteinfarkt og ulykker dagene etter vårskiftet, trolig på grunn av søvnmangel og forstyrret døgnrytme. Høstskiftet, der man får en ekstra time søvn, har motsatt effekt. (Wikipedia)
Kilder
Opplysningene i denne artikkelen er hentet fra følgende pålitelige kilder:
- timeanddate.no – Norsk sommertid 2026
- Kalenderguiden – Sommertid og vintertid 2026
- Regjeringen.no – Husk å stille klokken
- Wikipedia (no) – Sommertid
- Tidia – Sommertid og vintertid
- timeanddate.no – Sommersolverv 2026
- Soltider.no – Vintersolverv 2026
- Klikk.no – Vårjevndøgn 2026
- Gamereactor – Tidsskifte 2026
Les også: Når går sola ned i dag? Solnedgangstider for Oslo og Norge | Yr.no værvarsel: langtidsvarsel, app og nedbørkart