Ved utgangen av første kvartal 2026 var det offisielle folketallet i Norge 5 633 770 personer, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Denne artikkelen utforsker hvordan befolkningen har vokst, hvordan den er sammensatt, og hvilke demografiske krefter som former Norges framtid – med utgangspunkt i SSB, FHI, FN og andre offentlige kilder.
Sist kontrollert: 2026-05-30
Folketall (2025): ca. 5,6 millioner · Areal: 385 000 km² (inkl. Svalbard og Jan Mayen) · Hovedstad: Oslo · Befolkningsvekst: 2 av 3 kommuner vokser mot 2050
Hvordan vi har researchet denne artikkelen
Sist sjekket: 15. juni 2026.
Kilder vi har gjennomgått: offisielle befolkningsdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB), folkehelserapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI), FN-sambandet, Verdens befolkningsdata fra Worldometer og World Population Review, Nordisk ministerråd, Utrikespolitiska institutet, samt demografiske oppslagsverk.
Hva vi ikke har gjort: ingen feltbesøk, ingen intervjuer med SSB-ansatte, ingen uavhengig verifisering av registerdata utover det offentlig tilgjengelige.
Norges befolkning på ett blikk
- 5 633 770 personer ved utgangen av 1. kvartal 2026 (Statistisk sentralbyrå)
- 5 627 400 personer, en økning på 33 100 fra året før (Statistisk sentralbyrå)
- 1,41 barn per kvinne – under reproduksjonsnivået på 2,1 (Folkehelseinstituttet)
| Nøkkeltall | Verdi |
|---|---|
| Folketall (1. kvartal 2026) | 5 633 770 personer |
| Folketall (inngangen til 2026) | 5 627 400 personer |
| Årlig befolkningsvekst (2025) | 0,6 prosent |
| Fruktbarhetstall (2022) | 1,41 barn per kvinne |
| Medianalder | 39,8 år |
| Urban befolkning (2025) | 85,9 prosent |
| Oslo- og Oslofjord-regionen | Om lag 40 prosent av befolkningen |
| Norden totalt | 27,8 millioner mennesker |
Hvor mange mennesker bor i Norge nå?
Ved utgangen av første kvartal 2026 var folketallet i Norge 5 633 770 personer, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette markerer en økning på 32 721 personer sammenlignet med samme tidspunkt året før. SSB oppgir at det bodde 5 627 400 personer i landet ved inngangen til 2026, en vekst på 33 100 personer fra 2025.
Folkehelseinstituttet (FHI) bekrefter at befolkningen fortsatte å øke og telte om lag 5,6 millioner ved inngangen til 2026. Veksten var på 0,6 prosent i 2025, noe som er lavere enn den sterke økningen på rundt 1 prosent årlig som ble registrert i 2022 og 2023.
Folketallet per 2025
Flere ulike kilder opererer med litt forskjellige tall for samme år, avhengig av måletidspunkt og datakilde. FN-sambandet oppgir Norges befolkning til 5 623 071 personer i 2025, basert på FN/UN-data. Worldometer anslår det samme tallet for midten av 2025, mens SSBs engelske statistikk viser at befolkningen ved utgangen av 2024 var 5 594 340 personer.
Forskjellene skyldes at ulike kilder måler på ulike tidspunkter – noen bruker årsskiftet, andre midtpunkt i året, og internasjonale databaser har i tillegg egne framskrivningsmodeller.
Befolkningsvekst de siste årene
Norge passerte 5 millioner innbyggere 19. mars 2012, ifølge SSBs estimater som Wikipedia refererer til. I løpet av drøyt tolv år har folketallet økt med over 600 000 personer. SSB-forsker Magnus Haug har uttalt at veksten de siste årene skyldes en kombinasjon av fødselsoverskudd og nettoinnvandring, der innvandring har spilt en særlig stor rolle.
– Befolkningsveksten i Norge de siste tiårene skyldes i stor grad innvandring, men også et fødselsoverskudd bidrar, sa SSB-forsker Magnus Haug i en kommentar til befolkningstallene.
– Magnus Haug, Statistisk sentralbyrå (sitert via Klar Tale)
Det er verdt å merke seg at veksttakten har variert. Mens 2022 og 2023 hadde en årlig vekst på om lag 1 prosent, har 2025 sett en noe lavere vekst på 0,6 prosent, ifølge Folkehelseinstituttet.
Hvor mange bor i Norge i 2050?
SSB publiserer regelmessig befolkningsframskrivninger som viser ulike mulige utviklingsbaner avhengig av forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet og migrasjon. Ifølge disse framskrivningene vil Norges befolkning fortsette å vokse de neste tiårene, men tempoet avhenger av hvor mange som innvandrer og hvor mange barn som fødes.
2 av 3 kommuner vokser
Et sentralt funn i SSBs framskrivninger er at selv om folketallet nasjonalt sett forventes å øke, vil ikke alle kommuner oppleve vekst. Folkehelseinstituttet påpeker at mange distriktskommuner i Norge opplever befolkningsnedgang, mens flere flytter til byer og tettsteder. Dette gir en geografisk skjev befolkningsvekst der noen områder vokser raskt mens andre krymper.
Utrikespolitiska institutet (UI) beskriver at mange nordmenn har valgt å bosette seg ved kysten på Sør- og Vestlandet, mens innlandet og nordlige områder er mer tynt befolket. Rundt 40 prosent av befolkningen bor i området rundt hovedstaden og Oslofjorden i sørøst.
En aldrende befolkning
En av de viktigste demografiske trendene er at andelen eldre i Norge har økt og vil fortsette å øke i årene som kommer. Dette påvirker samfunnsplanleggingen på flere områder, fra helse- og omsorgstjenester til pensjonssystem og infrastruktur, ifølge Folkehelseinstituttet.
FHI peker også på at kvinner i Norge føder færre barn enn tidligere og er eldre når de får sitt første barn. Det samlede fruktbarhetstallet var 1,41 barn per kvinne i 2022, langt under reproduksjonsnivået på om lag 2,1. Likevel har innvandring bidratt til å holde befolkningen i vekst.
Når blir vi 6 millioner i Norge?
Basert på dagens veksttakt og SSBs framskrivninger vil Norge passere 6 millioner innbyggere i løpet av de nærmeste årene. Worldometer anslår at befolkningen ved midten av 2026 vil være om lag 5 652 989 personer, og med en årlig vekst på rundt 0,89 prosent (ifølge World Population Review) nærmer man seg 6 millioner mot slutten av dette tiåret eller tidlig i neste.
Det eksakte tidspunktet avhenger av hvor mange som innvandrer, hvor mange barn som fødes, og hvor mange som dør eller utvandrer. SSBs offisielle framskrivninger inneholder flere alternativer – et hovedalternativ der innvandringen holder seg på dagens nivå, og lavere og høyere alternativer.
Uansett tidspunkt vil passeringen av 6 millioner være en milepæl som markerer en betydelig vekst fra 5-millionsgrensen i 2012.
Hvor mange prosent i Norge er utlendinger?
FN-sambandet oppgir at rundt 83,2 prosent av befolkningen i Norge er nordmenn (inkludert rundt 60 000 samer), 8,3 prosent er andre europeere, og 8,5 prosent er fra andre deler av verden, ifølge tall fra 2017. Disse andelene har endret seg de siste årene.
Innvandrere i befolkningen
Folkehelseinstituttet understreker at andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge har økt kraftig de siste tiårene. Wikipedia oppgir en nettomigrasjon til Norge på 3,92 migranter per 1000 innbyggere i 2022, noe som viser at innvandring bidrar betydelig til befolkningsveksten.
Utrikespolitiska institutet skriver at innvandringen til Norge har økt siden årtusenskiftet, og at den største innvandrergruppen nå kommer fra Polen. Andre store innvandrergrupper inkluderer personer fra Sverige, Litauen, Somalia og Syria.
De største innvandrergruppene
Polen har i mange år vært den største enkeltstående innvandrergruppen i Norge, fulgt av andre europeiske land. Innvandring fra Asia, Afrika og andre verdensdeler har også økt betydelig de siste tiårene.
FHI påpeker at innvandringen har bidratt til å motvirke effekten av lav fruktbarhet og en aldrende befolkning, selv om denne effekten avhenger av hvor mange som faktisk innvandrer og hvor mange som blir værende over tid.
Aldersstruktur og kjønnsfordeling
Worldometer oppgir en medianalder i den norske befolkningen på 39,8 år basert på FN-data for 2025. World Population Review anslår at median alder er 40,5 år for menn og 41,7 år for kvinner, med et kjønnsforhold på om lag 1,02 menn per kvinne.
Folkehelseinstituttet beskriver at flere i Norge bor alene enn tidligere, samtidig som stadig flere blant de eldste bor med partner. Dette er deler av en bredere trend der familiestrukturer og boendemønstre endrer seg.
Fruktbarhet og fødselstall
Det samlede fruktbarhetstallet i Norge var 1,41 barn per kvinne i 2022, ifølge Wikipedia som refererer offisielle kilder. Dette er under reproduksjonsnivået, men Norge har likevel hatt høyere fruktbarhet enn mange andre vesteuropeiske land. FHI peker på at kvinner også blir eldre før de får sitt første barn, noe som påvirker hvor mange barn som fødes totalt.
Befolkningspyramiden i Norge
Befolkningspyramiden i Norge har endret seg dramatisk de siste tiårene. Der den tidligere hadde en bred base og smal topp – typisk for yngre befolkninger – har den nå blitt mer rektangulær, med en større andel i middelalderen og en voksende andel eldre.
1990-kullet er ifølge tilgjengelige data det største årskullet i Norge, noe som reflekterer en periode med høyere fruktbarhet før den kraftige nedgangen som kom på 2000-tallet.
Generasjoner i Norge
I dag utgjør generasjonene fra etterkrigstiden (babyboomerne), generasjon X, millenniumsgenerasjonen og generasjon Z alle betydelige andeler av befolkningen. Dette gir ulike utfordringer for arbeidsliv, helsetjenester og pensjonssystem, ifølge folkehelseanalyser.
Norges befolkning i nordisk sammenheng
Nordisk ministerråds portal anslår at det totalt bor 27,8 millioner mennesker i Norden. Norges befolkning utgjør om lag en femtedel av dette, noe som plasserer Norge som det nest folkerikeste nordiske landet etter Sverige.
Nordisk ministerråd peker på at befolkningen i Norden har økt med 13 prosent (3,6 millioner mennesker) siden 2000, og at immigrasjon er den viktigste kilden til økt befolkning i regionen. Norge har fulgt denne trenden, med sterk befolkningsvekst drevet av innvandring.
Sammenligning med andre nordiske land
Norge skiller seg ut som et av Vest-Europas mest glesbefolkede land, ifølge Utrikespolitiska institutet. Til tross for en relativt liten befolkning på drøyt 5,6 millioner, er Norge et av de minst tettbefolkede landene i Europa målt per kvadratkilometer.
Sammenlignet med nabolandene Sverige og Danmark har Norge lavere befolkningstetthet, men høyere inntektsnivå og en økonomi som i stor grad er avhengig av petroleumsinntekter. Dette har gjort Norge til et attraktivt land for innvandrere.